Skremmende Klimamatematikk: Tre enkle tall som summerer seg til en global katastrofe – og som gjør det klart hvem som er den virkelige fienden.

Under denne overskriften presenterer augustutgaven av RollingStone en artikkel om oljeindustriens markedsverdi og begrensning av den globale oppvarmingen. Artikkelen er skrevet av forfatter og miljøforkjemper Bill McKibben, og tar utgangspunkt i en rapport fra “The Carbon Tracker Initiative”, skrevet av finansanalytikere og miljøeksperter i London for å gjøre investorer klar over risikoen klimaendringer utsetter aksjeporteføljen deres for.

Det første tallet: 2 grader Celsius

Klimatoppmøtene - De maktesløses arena

De maktesløses arena

LO-sjef på tynn klimais

Av Svein Tveitdal

En strategi som går ut på å utsette norske utslippsreduksjoner så lenge som mulig er indirekte en støtte til å utsette en global klimaavtale om nødvendige og raske utslippsreduksjoner. Dette vil være ugunstig for miljvennlig industri i Norge som vil ha en fordel av at en ambisiøs global klimaavtale kommer på plass

Grønn visjon for Agder

Innen 2050 må globale utslipp av klimagasser reduseres med inntil 85%. Næringslivet er en hovedaktør for å gjennomføre denne gigantoperasjonen i praksis. Sammen med lokale myndigheter kan Agder gå foran i dette arbeidet, og gjøre regionen til en økonomisk og lokalpolitisk vinner.

Det globale bildet er entydig – verden trenger en radikal reduksjon i utslippene av klimagasser, og det må skje raskt. Analysen som forskerne er tilnærmet enige om støttes bredt av politikere og næringsliv. World Business Council for Sustainable Development (WBCSD), som er næringslivets viktigste globale organisasjon for bærekraftig utvikling, har nettopp lansert rapporten ”Visjon 2050”. Introduksjonen til rapporten som er signert av Storebrands direktør Idar Kreutzer sammen med toppsjefene i PricewaterhouseCoopers, Syngenta og Alcoa, beskriver et veikart mot en bærekraftig verden i 2050 som vil kreve ”fundamentale endringer i styringsstrukturer, økonomiske rammer, næringsliv og personlig adferd” . De skriver videre: ”..det ble klart at disse endringene er nødvendige, mulige å gjennomføre og bringer enorme muligheter for selskaper som bruker bærekraft som strategi”.

Klimadebatten i 2011 – Forskerne må bli tydeligere

Hadde befolkningen hatt den samme kunnskapen som forskerne om trusselen klimaendringene representerer, ville vi se panikk eller i alle fall et unisont krav om handling i klimapolitikken. Men forskernes formidling av egne forskningsresultater på en forståelig og overbevisende måte er for dårlig. Dette utnyttes effektivt av krefter som ønsker kortsiktig populistisk gevinst på å fornekte et ubehagelig problem, eller som har direkte økonomisk gevinst av å forhindre tiltak som reduserer utslipp av klimagasser.

En hovedårsak til dette ligger i virkemåten til FNs klimapanel. Panelets hovedrapporter som kommer ca. hvert 5. år presenterer den beste kunnskapen vi har om klimaendringene. Rapporten består av ca. 3000 sider som oppsummeres i et ”sammendrag for beslutningstakere” som vedtas i plenum av FNs medlemsland. Men selv sammendraget på ca. 100 sider er så komplisert at det må betydelig bakgrunnskunnskap til for å kunne forstås. Men her slutter panelets mandat. De produserer ikke populærfremstillinger eller forenklinger som politikere eller publikum forstår. Forskerne er de mest troverdige til å formidle sin egen kunnskap, men dette overlates i hovedsak til media som har få spesialister på området samt interesseorganisasjoner.

Refleksjoner etter et nytt klimatoppmøte

Vel hjemme fra Cancun tar jeg fram Agderpostens oppslag over to sider fra 27. november, der kulda meldes som ”dårlig nytt for klimaeliten i Cancun”. Agderposten har tydeligvis ikke fått med seg at antall varmerekorder langt overgår antall kulderekorder det siste tiåret, noe som burde være godt nytt ifølge avisas resonnement. Men det er jo vanlig å se verden fra egen navle inklusive det globale klimaproblemet.

Californias velgere avgjorde i kampen mellom oljesamfunnet og fornybarsamfunnet

Californias velgere avviste tirsdag med 61% mot 39% et nytt lovforslag som ønsket å utsette delstatens planer om å redusere utslippet av drivhusgasser.

I 2006 innførte California en lov (AB32) om å redusere sine klimagassutslipp med 25% til 1990 nivå innen 2020 og deretter med ytterligere 80% innen 2050.

Kan klimaavtalen gjenoppstå fra de døde?

Dødsannonsen til klimaavtalen stod å lese i Aftenposten her om dagen. Statsminister Jens Stoltenberg tror det vil ta lenger tid enn han trodde før å få enighet om en global og ambisiøs klimaavtale. Kommentator Ola Storeng følger opp med å kalle Stoltenbergs utsagn for Tale ved graven. I graven ligger 20 års klimaforhandlinger, visstnok til ingen nytte. Både Stoltenberg og Storeng er mer pessimistiske enn miljøbevegelsen på sitt verste.

Vi skal være de første til å si at FN-forhandlingene går altfor tregt. Men det er heldigvis ikke riktig, som det står i Aftenposten, at FN-sporet har vært forsøkt i mer enn 20 år uten suksess. Det var disse forhandlingene som i 1997 førte til enighet om den første bindende klimaavtalen i verden – Kyotoprotokollen. Den kutter ikke utslippene nok, men så ble den også laget i en virkelighet der Al Gore ikke hadde fått noen Nobelpris, der klimarapportene var færre og mer usikre enn i dag og der det internasjonale klimasamarbeidet var yngre og mindre etablert. Likevel klarte man å komme til enighet – og det kan skje igjen.

Ny organisering nødvendig for å styrke FNs klimapanel

Denne uka møtes FNs medlemsland i Korea for å diskutere fremtiden til panelet. På agendaen står blant annet diskusjon av den uavhengige evalueringsrapporten som nylig ble lansert av FNs generalsekretær. Rapporten ble bl.a. bestilt etter massivkritikk mot klimapanelet etter avsløringer av faktafeil og mangelfull kildekontroll i beskrivelse av bresmelting i Himalaya.

Evalueringsapporten kommer med en rekke forslag til styrking av klimapanelet når det gjelder styring og ledelse, fagfellevurdering og kvalitetssikring, behandling av usikkerhet, kommunikasjon og innsyn. Den anviser også hvordan panelet i fremtiden gjennom bedre kvalitetssikring kan unngå feil som den i tilfellet Himalaya. Forøvrig den eneste faktafeilen som refereres. Om anbefalingene gjennomføres vil klimapanelet bli rustet opp til å få enda større tyngde og gjennomslagskraft for sine konklusjoner. Norge bør derfor ta en klar posisjon på møtet denne uka for innføring av tiltak foreslått i rapporten.

Sophie Price winner and top climate scientist James Hansen arrested outside the White House

Svein Tveitdal, September 29 2010

When my wife and I met James Hansen yesterday in New York, he was just back from Washington DC where he the day before was arrested ouside the White House for protesting Appalachia mountaintop removal. Arrested included youth and Appalachian residents

Sofieprisvinner og topp klimaforsker James Hansen arrestert utenfor det hvite hus

Svein Tveitdal 29. september 2010

Ekstremvær, klimaendringer og populisme

Stått i Klassekampen 23. september

Svein@klima2020.no

Evalueringsrapport styrker FNs klimapanel - misbrukes av skeptikere

Av Svein Tveitdal 8. September 2010

Nylig lanserte FNs generalsekretær en uavhengig evalueringsrapport av FNs klimapanel. Rapporten ble bestilt etter kritikk mot Klimapanelet i forbindelse med avsløringer av faktafeil og mangelfull kildekontroll i beskrivelse av issmelting i Himalaya. Ulovlig hacking av e-post fra forskere ved East Anglia universitetet i England tilknyttet Klimapanelet, og som indikerte at tekst som ”ufarliggjorde” klimaendringer ble fjernet, utløste også massiv kritikk av panelet og var med på å begrunne behovet for en evaluering.

Tre årsaker til at FN har feilet i klimaforhandlingene

Av Svein Tveitdal 16. august 2010

Siste gang FN var på sporet til å finne en løsning på klimakrisen var på klimatoppmøtet på Bali i 2007. En løsning som gir bestått er å få til en global klimapolitikk som begrenser den globale oppvarmingen til to grader. Møtet på Bali la føringer om hva som skulle til for å få til nødvendige bindende tiltak i København to år senere for å nå dette målet. Rike land må redusere sine utslipp med mellom 25 og 40% i forhold til 1990 innen 2020. De fattige landene må videre redusere sine utslipp med 15-30% i forhold til om ingen tiltak ble iverksatt. Dersom en mener det er uforsvarlig å gamble med klodens framtid må vi bruke måltallene 40% og 30% henholdsvis.

Klimaendringene akselererer - klimaforhandlingene i stampe

Av Svein Tveitdal 8. August 2010

Etter en kald norsk vinter som gav næring til lokale klimaskeptikere, meldte NASA i forrige uke at vi nettopp har opplevd de varmest 12 månedene siden målingene startet for 130 år siden.

Svein Tveitdals Klimablogg

Følges av 5 medlemmer.
Origo Svein Tveitdals Klimablogg er en sone på Origo. Les mer
Annonse