Klimadebatten i 2011 – Forskerne må bli tydeligere

Hadde befolkningen hatt den samme kunnskapen som forskerne om trusselen klimaendringene representerer, ville vi se panikk eller i alle fall et unisont krav om handling i klimapolitikken. Men forskernes formidling av egne forskningsresultater på en forståelig og overbevisende måte er for dårlig. Dette utnyttes effektivt av krefter som ønsker kortsiktig populistisk gevinst på å fornekte et ubehagelig problem, eller som har direkte økonomisk gevinst av å forhindre tiltak som reduserer utslipp av klimagasser.

En hovedårsak til dette ligger i virkemåten til FNs klimapanel. Panelets hovedrapporter som kommer ca. hvert 5. år presenterer den beste kunnskapen vi har om klimaendringene. Rapporten består av ca. 3000 sider som oppsummeres i et ”sammendrag for beslutningstakere” som vedtas i plenum av FNs medlemsland. Men selv sammendraget på ca. 100 sider er så komplisert at det må betydelig bakgrunnskunnskap til for å kunne forstås. Men her slutter panelets mandat. De produserer ikke populærfremstillinger eller forenklinger som politikere eller publikum forstår. Forskerne er de mest troverdige til å formidle sin egen kunnskap, men dette overlates i hovedsak til media som har få spesialister på området samt interesseorganisasjoner.

En overveldende majoritet av forskere går god for klimapanelets rapporter. Ifølge en ny måling fra det nasjonale vitenskapsakademiet i USA er 97 av 100 forskere enige i at klimaendringer er menneskeskapte, og de 3 prosentene som er uenige har en gjennomsnittskompetanse lavere enn sine kolleger når det gjelder publisering og sitering. Dramatikken det er tilnærmet enighet om er bl.a.:
• Siden den industrielle revolusjonen har menneskene gjennom forbrenning av olje, kull og gass tilført atmosfæren så mye CO2 at kloden har blitt ca. 0,7 grader varmere.
• Dersom vi ikke reduserer forbruket av fossile brennstoffer raskt og radikalt vil temperaturen kunne stige med inntil 6 grader i dette århundret. Dette vil føre til en klimakatastrofe av dramatisk omfang.
• De fleste land mener smertegrensen for hva vi tåler av oppvarming er to grader. Små øystater som er direkte livstruet mener temperaturstigningen må begrenses til 1,5 Cº.
• For å begrense den globale oppvarming til 2- 2,4 Cº må de globale utslippene av drivhusgasser reduseres med 50-85% i forhold til 2000 innen 2050.
• Vi har svært liten tid på oss. Økning i de globale utslippene må stoppe i perioden 2000- 2015 og betydelige reduksjoner må deretter finne sted innen 2020.

Men når denne enkle oppsummeringen skal omsettes i politikk blir tolkingen uansvarlig. Det mest alvorlige her er hvordan usikkerhet håndteres. Der forskerne anbefaler 50-85% reduksjon av utslippene innen 2050 tror politikerne 50% holder. Jeg skvatt i stolen da statsminister Jens Stoltenberg i nyttårstalen for litt over et år siden beklaget at man ikke hadde blitt enige i København om å redusere de globale utslippene med 50%. Ikke 85%! Noe han for øvrig gjentar i sin nye bok Klimaparadokset. Det samme gjelder tidspunktet når økningen av utslippene må snus til reduksjon. Når forskerne sier mellom 2000 og 2015 sier politikerne 2015. Der forskerne på grunn av usikkerhet i prognosene gir et vindu, velger politikeren de minst ambisiøse målene, i klimapolitikken eksisterer ikke noe føre var prinsipp.

Hva er det som får verden til å reagere så ubesluttsomt når forskernes anbefalinger er så klare og enigheten om anbefalingene er så stor? Motekspertisen er noen få forskere med avvikende synspunkt og en liste i USA med 30,000 underskrifter som Carl I Hagen pleier å referere til. Alle som har en lavere universitetsgrad kan skrive seg på denne lista, og det er et under at den ikke inneholder flere navn. Eksempelvis er tusenvis av Klassekampens lesere kvalifisert til å skrive seg på.

Men profesjonelle motkrefter er sterke. For eksempel har USAs tredje rikeste familie, oljemilliardærene brødrene Koch, alene investert titalls millioner dollar til lobbing for oljeindustrien, mot fornybar industri og støtte til tankesmier som underminerer klimaforskning og forvirrer opinionen. Oljeselskaper som Chevron og Exxon bruker også store beløp på dette. Merk at disse selskapene ikke angriper klimapanelets rapporter direkte, til dette er kunnskapen for solid. Den mest vanlige teknikken er å sette opp hva skeptikere og useriøse kilder representerer mot det et overveldende flertall av forskere er enige om, og kreve balanse i debatten. Dette brukes også effektivt overfor media. Et godt eksempel var den direktesendte TV-debatten om klimaendringer arrangert av NRK før jul, der den eneste forskeren som var invitert var en skeptiker.

Kløften mellom det forskerne sier er nødvendig, og det verden produserer av klimapolitikk øker fortsatt. Det er ikke tilstrekkelig å overlate forskningsformidling til media og andre. For å snu utviklingen må forskerne mer på banen og forklare alvoret direkte til både politikere og opinion. Det sannsynlige må vektlegges og ikke usikkerhet. Normalsvar fra forskere er at det enkelte ekstremvær ikke kan kobles direkte til klimaendringer, som er riktig. Dette tas umiddelbart til inntekt av skeptikerne. Det er også mulig å si at det er sannsynlig at ekstremværet er påvirket av klimaendringer.

Et eksempel til etterfølgelse er fjorårets Sofieprisvinner James Hansen fra NASA, som i hele sin karriere har vært tydelig på alvoret i klimatrusselen og bl.a. kritisert både NASAs administrasjon og amerikanske myndigheter for å redigere pressemeldinger om arbeidet hans som får global oppvarming til å se mindre truende ut. Da jeg traff ham sist i fjor høst var han akkurat arrestert dagen før utenfor det hvite hus der han hjalp unge demonstranter med å gi vitenskaplig dekning for deres krav om å stoppe kullgruver i Apalakkene.

Vist 467 ganger. Følges av 3 personer.

Kommentarer

Forskningen i Norge fungerer slik at det er politikeren som bestemmer resultatet av forskningen. Under den heftige debatten om global oppvarming, la forskere fra Bjerknessenteret fram tall som ikke passet til dette klimahysteriet som politikeren prøvde å dra i gang for å kunne pålegge de største bedriftene en CO2 avgift som skulle tvinge bedriftene til å ta kostnadene til forsking på CO2 rens. Som Stoltenberg sa i USA på klimakonferansen at slike gedigne avgifter ville dette resultere i at Norge hadde et nullutslipp innen 2020. Det verste er at store deler av oljepengene våre har regjeringen investert i kullkraftverk i Kina og selvfølgelig så håper man at det er en lønnsom investering.

I alle fall så likte ikke regjeringen at noen la fram dokumentasjon som ikke støttet disse ideene til de rød-grønne og de fikk seg en lærepenge at dette gjør dem ikke flere ganger ved at de ikke ble tildelt forskningsmidler like etterpå.

Det er faktisk vanlig praksis at regjeringen manipulerer og dikterer forskningen her i landet i tradisjonens tro som fra kommunismens dager som heldigvis snart er over. Her et et eksempel på dette: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3904189.ece

Har lett etter rapporten som viser 97 av 100 forskere er enig i at klimaendringer er menneskeskapte uten å finne den. Kanskje jeg får hjelp her. Det er selvfølgelig få som benekter at CO2 har hatt en virkning, men hvor stor diskuteres. Det er synd mediene i Norge i liten grad diskuterer vitenskapen bak klimaendringene. Pr. idag er usikkerheten stor. Kanskje vi vet mer som. 2013 når solflekkperiode nr 24 skal være på topp.

Rapporten jeg viser til i innlegget finner dere her:
http://www.pnas.org/content/early/2010/06/04/1003187107.full.pdf+html
Den er på tre sider bare og grundig dokumentert. Verdt å lese!

Jeg stoler som oftest ikke på dette som kalles “grundig dokumentert”… Som jeg linket til så lar for eksempel regjeringen forskere dokumentere grundig undersøkelser som skal være objektive og som skal være en pekepinn som man styrer politikken etter, men som blir manipulert, tilpasset og etterarbeidet av regjeringen i etterkant.

All forskning skal være objektivt og det er de faktiske forhold som man skal tilpasse teorien etter og ikke motsatt slik som det blir gjort over hele linjen.

Klimaforskere blir sortert etter dem som går for menneskeskapte klimaforandringer og dem som retter seg etter faktiske funn som viser at disse klimaforandringene varierer parallelt i forhold til polvandringen.

Den magnetiske polen har vært på vei sørover nedover Canada en stund, før den trekker mot Sibir i en hastighet med ca. 50 kilometer i året. Når polen trekker vestover, fryser det til i øst fordi disse varme havstrømmene forflytter seg etter denne vandringen. Nå er det ikke lenge siden Østersjøen var isfri fordi havstrømmene holdt havet åpent. Polen trakk vestover og vi fikk de varme havstrømmene på f.eks Lofoten. Havstrømmene trakk videre vestover, og havstrømmene traff isen i nord og den begynte å smelte og hele klimahysteriet tok av. At Østersjøen frøs til var ikke nevnt med et ord. Det var da vitenskapen skiftet fra å være vitenskap til å bli en religion. Det handler om enten å være for eller i mot global oppvarming!

Bjerknessenteret var imot, og til skrekk og advarsel så mistet dem forskningsmidlene. Da ble det også brukt albuer av forskere som aktet å få midler til såkalt forskning! åger dem å snakke om de klimaendringene som har vært i hele historien? Ingen ting som tyder på det. Det blir ikke nevnt med et ord at det er en rekke isbreer som vokser, ei heller dette at vi hadd skog over hele Hardangervidden tidligere. Det nevnes heller ikke at lyn og torden fungerer som et gigantisk renseanlegg for CO2, noe som har renset denne kloden for CO2 lenge før og lenge etter store treff fra verdensrommet som har mørklagt planeten med CO2.

Forskerne lukker øynene for fakta og dem siler ut alt som ikke passer inn i det mønsteret politikerne vil ha. Politikeren ønsker en gigantisk CO2-avgift som kan tjene på flere måter. Staten vil håve inn ufattelig mange milliarder som overgår alle avgifter til sammen i dette landet. Vi kan bruke denne såkalte co2 kampen vår til å få solgt den begrensede oljen vår, tross at hver eneste dråpe olje vi selger blir til CO2 som her: http://www.dn.no/energi/article1975276.ece

Denne superavgiften som man prøver å få stablet på beina er også en fantastisk flott måte å få EU-tilpasset det norske folk ved at de største bedriftene må spare for å overleve, dvs, man må bruke EU,s regler om fri flyt av kapital og arbeidskraft. Dermed så får det norske folk valget om å bli arbeidsledig eller gå ned på EU-lønn. Straks vi gjør det er vi endelig klar for EU og da har vi overgått oss selv som allerede er verdensmester på EU-tilpassing.

Det er faktisk på tide å få bort kommunismen fra dette landet. Vi er faktisk den siste utposten av den, og det er ikke rett at Arbeiderpartiet skal styre resultater, forskning og alt som har med media slik dem gjør. Vitenskapsfolk bør også slippe å prostituere seg som dem gjør, og de burde ha fått slippe å bruke all sin tid ved å sitte på satsing i media som Origo, twitter og slikt i skjulte ærend for Arbeiderpartiets kamp med å innbille folket at det eksisterer en menneskeskapt klimaforandring og at dette ikke har eksistert tidligere i historien, selv før menneskets tid på denne kloden. Isbreene våre har kommet og gått, vært borte for så og komme tilbake mang en gang i historien, uten hjelp eller påvirkning av mennesket. naturen har ryddet opp hver eneste gang, og disse avgiftene som det nå drømmes om vil hjelpe lite til eller fra, uansett hva Avgifts-partiet hevder!

Hadde vi virkelig vært interessert i klima, så hadde vi ikke spekulert i klimakvoter og solgt dem til dyrest pris, vi hadde heller ikke satset på å sette oljepengene inn i aksjer i kinesiske kullkraftverk som vi har gjort, vi hadde heller ikke satt opp alle disse avgiftene på f.eks biler som forurenser mindre slik som regjeringen gjorde med miljøbilene på dette budsjettet.

Regjeringen misbruker alle vitenskapelige instanser dem har mulighet til å komme over for å vinne denne kampen om klimaet som nå er blitt en religion som gjør at våre politikere kan satse på en internasjonal karriere som har vært en tradisjon etter Gro sin tid. Det er hva dette handler om!

Takk for henvisningen, Tveitdal.
Jeg kikket igjennom, googlet på “Expert credibility in climate change” og fikk masse som du selv vil se.
Av disse synes jeg Shavivs blogg var interessant:
“I recently stumbled upon one of the most meaningless papers I have ever seen, it is called “Expert credibility in climate change” by Anderegg, Prall, Harold and Schneider. The paper “proves” that the scientists advocating an anthropogenic greenhouse warming (AGW) are statistically more credible than the “unconvinced”. Their main goal is to convince people that they should join the AGW bandwagon simply because it is allegedly more credible.

In essence, the authors show that the AGW protagonists have more published papers in climate journals and more citations. The authors then carry on with an elaborate statistical analysis showing how statistically significant the results are. The first thing that popped into my mind is the story about a statistician who proved that 87.54% of all statistical research is meaningless…"

Shaviv kan matematikk og statistikk etter hva jeg skjønner. Det var også andre kommentarer som var interessante.

For meg blir da resultatet at det er vanskelig å skaffe seg objektive facts/kunnskaper i klimadebatten.

Et vesentlig punkt i din kronikk var konsensus. Når premisset ditt er så vidt svakt fundert, eller rettere tendensiøst, kommer motforestillingene. Når du i en setning kobler sammen 0,7 grader med utslipp av CO2 som om CO2 skal forklare hele økningen, blir det igjen tendensiøst. Det er nesten ingen som påstår dette.
For å sammenfatte: Skal folk få en reell forståelse for klimaproblemet, bør tilhengere og skeptikere til AGW (menneskelig påvirkning på global oppvarming) bli mer nøkterne i sin argumentasjon. Jeg tipper at forskere er forsiktige fordi de har større forståelse for usikkerhetene. Antar at du ikke er enig (ref. kronikken).
Setter pris på at du twitter!

Annonse