Svein Tveitdals Klimablogg

Av Svein Tveitdal 8. August 2010

Etter en kald norsk vinter som gav næring til lokale klimaskeptikere, meldte NASA i forrige uke at vi nettopp har opplevd de varmest 12 månedene siden målingene startet for 130 år siden.
Sentrale deler av Russland opplever en hetebølge som har resultert i de verste skogbrannene i russisk historie. Noen av følgene er galopperende kornpriser og en dobling av dødsfall i Moskva som skyldes smog til 700 per dag.

I Pakistan er 14 millioner mennesker berørt av flommen. Katastrofen kan sammenlignes med tsunamien i 2004, ifølge FN, og regnet fortsetter å pøse ned.

På Grønland løsnet et isflak på størrelse med Manhattan og med en tykkelse på halve høyden av Empire State Building. Det er nok vann i dette flaket til å holde elvene Delaware og Hudson flytende i to måneder, og nok til å forsyne alle vannkraner i USA i 120 dager sa professor Andreas Muenchow ved Delaware universitetet.

Samtidig opplevde vi en ny uke med klimaforhandlinger i Bonn i full stampe. Landenes forpliktelser til utslippskutt er enda mindre enn etter det havarerte Københavnmøtet, og ingen tror det blir mulig å få til en bindende avtale i neste toppmøte i Cancun, Mexico i desember. Og uansett er tiltakene som diskuteres langt fra tilstrekkelige til at vi skal ha et håp om å kunne begrense oppvarmingen til 2 grader som er målsettingen – vi er på full fart inn i en klimakatastrofe.

En slik brutal og ubehagelig sannhet er det mange som nekter å ta inn over seg. Fornekting ser ut til å være en menneskelig forsvarsmekanisme som bare øker når trusselbilder blir klarere. ”Amerikanere flest tror ikke vi vil gjøre noe for å stanse klimaendringene før de har begynt å skade oss personlig” sier Heidi Cullen i sin bok ”The weather of the Future” …”Da er det beklageligvis for sent”. Denne ambivalensen i grasrota som populistiske politiske partier spekulerer i, gjør tilsynelatende politikere ute av stand til å handle.

Kraftmaster i Hardanger engasjerer oss imidlertid mot nye høyder og det ser ut til å være vilje i opinionen til økte strømpriser for å bevare lokalmiljøet. Dersom det er tilsvarende vilje i verden til å akseptere en skatt på CO2-utslipp som gjør fossil energi dyrere enn fornybar er det ennå et håp.